I debatten om statskirkeordningen florerer ulike antagelser, påstander og argumenter, og det er ikke lett å gjøre seg opp en velbegrunnet mening. Med denne boken ønsker vi å gi leseren et bedre grunnlag for selv å vurdere påstander og argumenter som ofte går igjen. Oppsøker mennesker Den norske kirke og dens ritualer av gammel vane? Er statskirkeordningen en uunnværlig tradisjonsbasis for samfunnets felles verdier? Stemmer det at religiøs pluralisering først og fremst er et Oslo-fenomen, og derfor ikke bør tillegges for stor vekt? Er støtten til statskirken forbundet med nasjonal begeistring eller sågar nasjonal sjåvinisme? Er en statskirkeordning overhodet forenlig med hva det vil si å være kirke, teologisk sett? Og hva mener egentlig livssynsminoritetene? Diskusjonen om kirkeordning settes også inn i en bredere sammenheng i denne boken. Debatten om forholdet mellom kirke og stat bør ikke begrenses til en diskusjon om Den norske kirkes egne interesser, eller til et pragmatisk spørsmål om funksjonalitet. Det handler også om forholdet mellom kirke og samfunn, og mellom religion og samfunn. Bokens forfattere drøfter derfor grunnleggende spørsmål om medlemmenes forhold til Den norske kirke, og Den norske kirkes forhold til samfunn og befolkning i Norge.