25. september-plassen er en kollektivroman som skildrer en familie i to generasjoner. Romanen forteller om skotøyarbeideren Håkon Nyland og hans tre sønner som jobber på byens sagbruk, og om deres private og politiske drømmer. Gjennom denne familien skildrer Solstad samfunnsutviklingen i Norge fra krigen og fram til EF-avstemningen i 1972. 25. september-plassen er en av de viktigste romanene fra 1970-årene, og da den kom ut i 1974 utløste den en voldsom debatt. Boken er blitt karakterisert som et av høydepunktene blant de sosialrealistiske romanene fra denne perioden, men den er samtidig farget av modernismens verdensbilde og virkelighetsoppfatning, og skaper slik en dyp gjenklang til Solstads tidligere romaner.