Gunnar Snartland vokste opp i en barnerik familie i Skien, hvor formuen deres besto av kjærlighet og omtanke for hverandre. I de magre etterkrigsårene var det ikke enkelt å finansiere videre skolegang. På denne tiden var hvalfangsten i Sydishavet på sitt mest intense, og Gunnar var kun seksten da han søkte seg ut som messegutt med Chr. Salvesens ekspedisjon til fangstfeltet. I august 1953 lå .Southern Opal" fortøyd med akterstavnen mot Jarlsø og baugen mot Torg- ersøya, klar for å ta ham med på et eventyr som skulle få betydning for resten av livet. Livet i Sydishavet i hvalfangertiden har andre fortalt om, men knapt noen fra førstereisguttens syn- svinkel. Hva husker yngstemann? Hva ser han som de andre ikke ser? Gunnar var liten, uer- faren, ukyssa og ganske blåøyd, men ikke lettlurt. Med solid trening fra Odds turnhall og fra løp over tømmerstokkene i Falkumelva, visste han også at han kunne stå for en fysisk støyt. Han gjorde ferdig stemmeskiftet under fangstsesongen, vokste atskillige centimeter og lærte seg å snakke brukbart engelsk (skotsk). Men best av alt, han fikk tillit og ble betrodd den vik- tige oppgaven å møle opp rom-rasjonene til mannskapet. I .Alene med tankene" forteller Gunnar om personer han møtte, fuglene, havet, himmelen, båten, hvalene, sjøløvene, pingvinene, og mye, mye mer. Guttens tanker er også stadig innom livet hjemme, påvriket av alle nye inntrykk, sterkere jo lenger mot sør det bærer. Det er som om de nye, fremmede impulsene lokker frem minner om episoder og følelser som var glemt.