Det er isfront mellom Silja og faren, som fastholder at hun ikke lenger er hans datter. Silja føler seg ensom og forlatt og bekymrer seg for fremtiden. Situasjonen på saga er verre enn noen gang, og faren gir Silja skylden. Hun håper å høre fra Karl-Oskar, men alt håp blir knust av Silver-Svens avsløringer. Silja kjente at hun ble sint. «Det er bare det dette dreier seg om, å kare til seg mest mulig skog og penger. Du er ikke det grann bedre enn baronen. Du er ikke glad i meg, du, far. Materielle goder betyr mer for deg enn at jeg skal bli lykkelig.» Hun kjente tårene velle opp i øynene og forbannet sin egen svakhet.