Hva ser en fargeblind? Hvordan er det å oppleve verden bare i svart/hvitt? I De fargeblindes øy tar legen, forskeren og forfatteren Oliver Sacks oss med på en fantastisk reise til sydhavsøya Pingelap, der 10% av befolkningen er totalt fargeblinde, trolig på grunn av en genetisk feil. Han viser oss hvordan mennesker som lever i harmoni med seg selv og naturen, tilpasser seg sitt handicap. Men han viser oss noe mer: At de ser noe som bare er deres. Med seg på ferden har Sacks den norske psykologen og synsforskeren Knut Nordby, som er helt fargeblind, og øyenspesialisten Robert Wasserman. De gjør oppsiktsvekkende oppdagelser. Sacks besøker også øyene Guam og Rota, på jakt etter årsakene til den snikende nervelidelsen lytico-bodig, som har en viss utbredelse på disse øyene. Kan den ha noe med Konglepalmen å gjøre? Eller med den vestlige (les: amerikanske) kulturpåvirkningen? Deler av boka kan nesten leses som en medisinsk detektivhistorie. Men Oliver Sacks har mer på hjertet. Han er dirrende kritisk når han beskriver hvordan den vestlige sivilisasjonen har revet grunnen vekk under øyboernes naturbestemte levesett. De har måttet tilpasse seg vår kulturs oppskrudde tempo og stress, bokseskinkens tyranni, byenes forurensning, virkningene av utallige prøvesprengninger og forfallet i det menneskelige fellesskap. De innfødte har snart glemt hvem de er, hevder Sacks.