Under andre verdenskrig i Norge dro tusenvis av unge gutter i tysk tjeneste til østfronten. Hvem var de, hvorfor meldte de seg, og hva ventet dem etterpå? Mente de selv at de arbeidet for nazistenes sak? Eller trodde de at de kjempet for et fritt Norge? Hva var begrunnelsene og hva var forventningene? Og hvorfor var de så unge? De norske frontkjemperne dro utvilsomt for å kjempe for noe de trodde på, og kom hjem til skam og straff. "Dødsstraff" krevde Dagbladet etter frigjøringen. Straffen ble ikke fullt så streng, men mange fikk lange fengselsstraffer. Men hva skulle begrunnelsen for straffen være? Skulle de straffes for å ha kjempet mot kommunismen. Skulle de straffes for å ha sviktet Norge ved å ta opp våpen for Quisling mot vår allierte Stalin? Stein Ugelvik Larsen gir i denne boken et bredt sosiologisk portrett av de norske frontkjemperne, en gruppe unge menn det har blitt skrevet svært lite om i norsk etterkrigshistorie.