I De usynlige skriver Roy Jacobsen om kystproletariatet, fra et miljø han selv har kjent hele livet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, fra 1913 til 1928. De usynlige er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. Ingrid vokser opp på en øy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer. Det skal vanskelig la seg gjøre å ikke bli grepet av historien om Ingrid og familien hennes på Barrøy. Det er en nydelig naturnær, men samtidig brutal fortelling om hvordan livet på kysten artet seg på begynnelsen av 1900-tallet. Romanen er først bok i en trilogi.