Myndighetene anbefalte folk å lagre nok mat til to ukers forbruk. Ble det krig, ville tilgangen til mat bli regulert. Befolkningen ville få rasjoneringskort som de var avhengige av for å få lov til å kjøpe mat. Rasjoneringskortene var ferdig trykt, og lå lagret ute hos kommunene. Bak i telefonkatalogene ble innbyggerne informert om sivilforsvarets utflyttingsplaner. Hadde det blitt krig, ville mange av pasientene blitt utskrevet fra sykehusene for å gi plass. Skip og fly ville blitt innredet til henholdsvis hospital og syketransport. Privatbiler og bolighus var forhåndsrekvirert til Forsvaret eller Sivilforsvaret. De færreste er klar over hvor omfattende forberedelsene var. Alle sider ved samfunnet hadde lagt planer for hvordan de skulle opptre om det ble krig. Boken begynner med å se på hvordan den internasjonale utviklingen fører til den kalde krigen. Den beskriver sivile og militære beredskapstiltak som ble utført i hele landet, for deretter å trekke det hele ned til Vestfold. Vestfold var et forsvarsfylke under den kalde krigen, og hadde en sentral plass i forsvaret av hovedstaden. Det var flere viktige militæranlegg i Vestfold, som Marinens hovedbase (til 1963) og Luftforsvarets anlegg, som var av strategisk betydning for NATO. Fem kystfort skulle sikre skipsleden og skjærgården, sammen med fartøyer fra Sjøforsvaret og Heimevernet. På land var det 2-3 000 heimevernssoldater og like mange infanterister. På Torp var det klargjort for å ta imot en skvadron med jagerfly. Til sammen var ca. 10 000 soldater øremerket forsvaret av Vestfold. Flere av fylkets bruer, tunneler og fjellsider er tilrettelagt for å bli sprengt. Kommunikasjonslinjer skulle ødelegges for å sinke sovjetiske invasjonsstyrker. «Den kalde krigen - og Vestfold» viser litt av den utrygge virkeligheten folk levde i på den tiden. Boken tar deg med inn i en epoke fra vår nære historie, som var preget av frykt og mistenksomhet, spionasje og overvåking, våpenkappløp og atomtrussel.