Boken er en populærvitenskapelig presentasjon av den 250 år lange historien til Norges første vitenskapsselskap og dermed også en framstilling av den lange linjen i norsk vitenskapshistorie. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon. Det ble stiftet i Trondheim i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og historiker Peter Frederik Suhm. Dette skjedde mer enn femti år før vi fikk det første universitetet i Norge. Selskabet fikk raskt europeisk ry gjennom sine publikasjoner, samtidig som bokgaver og donasjoner gjorde Selskabets bibliotek til landets største. Ved premieutdelinger og medaljer ble bondebefolkningens flid oppmuntret, og i tiårene etter 1814 var Selskabet nærmest et nasjonalt forskningsråd som støttet et bredt felt av vitenskapelige aktiviteter. I Selskabets 250 år lange historie er det en rekke personer som med ulikt engasjement har grepet inn og påvirket kursen. Denne boken forteller om disse personene og den målsettingen som hele tiden har ligget fast: Å fremme kunnskap til det beste for kommende generasjoner.