Denne boken gir en bred og systematisk innføring i teorier om sammenhenger mellom globalisering, europeisering og regionalisering, sammenhenger som den nye regionalismen i Europa tar sitt utgangspunkt i. Mens den tradisjonelle regionalismen forestilte seg en "historiens gjenkomst" med små, oversiktlige politiske regionenheter med vekt på kulturell og lokal identitet, og i noen tilfeller etnisk renhet, er den nye regionalismens teoretiske grunnlag knyttet til økonomisk funksjonalitet og demokratisk maktdeling mellom flere politiske nivåer i det som er blitt kalt den "globale landsbyen". Globaliseringen har svekket nasjonalstatens tradisjonelle suverenitet fordi de økonomiske nettverkene sprenger dens grenser. Økonomisk makt regionaliseres globalt og nasjonalt, og etterlater et demokratisk underskudd, men også nye muligheter. I boken drøftes demokrati- og nettverksteori som gjenreiser politisk myndighet. Den peker på utvikling av ikke bare forhandlet overnasjonalitet av typen EU, men også økt undernasjonal suverenitet og demokrati. Det vil si det moderniseringsfenomenet som gjerne omtales som "regionalisering av nasjonalstaten". Boken drøfter derfor inngående planleggingstiltak og institusjonelle ordninger for en slik utvikling i Europa. I siste kapittel vises noen mulige konsekvenser av teoriene for den aktuelle politiske debatten om et regionalisert Norge og fylkeskommunenes framtid. Boken er beregnet for samfunnsvitere og andre med interesse for europeisk utvikling og modernisering av nasjonalstaten. Den vil særlig egne seg for universitets- og høyskolestudenter innenfor fag som statsvitenskap, geografi, planlegging og regionaløkonomi. Noralv Veggeland arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer. Han har tidligere vært forskningssjef i Østlandsforskning, og sjef for Nordisk Institutt for Regionalpolitisk Forskning i København. Han har skrevet en rekke bøker.