I denne boken gjennomgås og analyseres karakteristiske trekk ved reguleringsstaten internasjonalt, nasjonalt og lokalt, og utviklingstrender, med et særlig fokus på Norge. Begrepet «reguleringsstat» er blitt et sentralt begrep i analyser av internasjonal og nasjonal politikk. Indirekte styring ved regulering har i stor grad erstattet direkte politisk styring ved økonomiske og institusjonelle intervensjoner. Det blir anvendt som en ramme for løsninger på nær sagt alle samfunnsproblemer. Hvorfor det er blitt slik, er tema i denne boken.Dette er en samfunnsvitenskapelig fagbok, men med sin analytiske og debatterende form er den også et innspill i den offentlige debatten om samfunnsstyring og politisk avmakt.