Straff er med hensikt å påføre andre smerte, men hvorfor er det ingen som diskuterer hva slags smerter den dømte skal lide og hvor intense de bør være? Med utgangspunkt i den helt ferske "Kriminalomsorgsmeldingen" (Stortingsmelding 37) som behandles i Stortinget i år, tar professor i idéhistorie Espen Schaanning i denne boka et oppgjør med den norske kriminalpolitikkens uvilje mot å tematisere den tilsiktede smerten. Den tilsiktede smerten er noe man helst ikke snakker om, og hvis man må snakke om den, så er det som regel gjennom omskrivninger og mindre belastende ord. Forfatteren peker på en rekke alvorlige konsekvenser av myndighetenes taushet, og argumenterer for at så vel offer som lovbryter kan ha mye å vinne på at den tilsiktede smerten blir synliggjort. Han foreslår å opprette en egen "smertekommisjon", som senere kan levere en "smertepåføringsmelding". Slik kunne man bidra til å bøte på en påtagelig mangel i norsk straffepolitikk. Espen Schaanning (f. 1955) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Blant hans tidligere bøker knyttet til straffefeltet kan nevnes Den onde vilje (1993/2002), Straff i det norske samfunnet (red.) (2002), Kampen om den forbryterske sjel (2002), Menneskelaboratoriet - Botsfengslets historie (2007) og Makt og viten (2007).