Essayene i denne samlingen kretser omkring det man kan kalle det ondes problem. Forfatteren insisterer på kunsten og litteraturen som et område hvor alminnelige moralske regler ikke gjelder, et sted der man kan utforske yttergrensene av den menneskelige erfaring, uten de bånd og forpliktelser som ellers holder oss tilbake. Han skriver om verker av Henrik Ibsen, August Strindberg, Søren Kierkegaard, William Faulkner, Samuel Beckett, Edgar Allan Poe, Vibeke Grønfeldt, Lars Jakobsen, Ján Ondrus og Emmanuel Bove. Her er også et essay om Peter Handkes omstridte agitasjon for serbernes sak på Balkan, og en lengre refleksjon over Adolf Hitlers rolle som symbol for det onde, som et kulturelt vrengebilde for etterkrigstidens demokratiske Europa.