Vinner av Uprisen 2020! Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre? En fin, sår og (dessverre) realistisk roman om ungdom som må ta vare på seg selv når foreldrene ikke makter å være foreldre. Vinner av Kulturdepartementets debutantpris, Bokbloggerprisen og Uprisen!Fra KUD-juryens begrunnelse:«En sikker og velskrevet debut» Fra Upris-juryens begrunnelse:«En følelsesbombe av kjærlighet, sorg og redsel» Sagt om boka: «Alaei skriver både originalt og troverdig om de komplekse følelsene Sanna opplever [...], samt om de vanskelige valgene hun blir konfrontert med» Ingrid Senje, Barnebokkritikk.no «Ei oppløftande og truverdig framstilling av ung livskraft og livskunst» Janne Karin Støylen, Dag og tid «Jeg blir ikke overrasket hvis Alaei vinner U-prisen for denne boken» Morten Olsen Haugen, Aftenposten Solgt til Danmark og Tyskland.