Talen skiller seg i alt vesentlig fra andre tekster. Den har ingen litterær verdi, skal høres og ses, ikke leses. Nesten sanses, luktes og føles som et fysisk fenomen! Det var Churchills målsetning. Taleskriveren har en viktig og krevende rolle. Rollen er å styre taleskriverprosessen. De ivaretar en taleskriverkultur. Hva har Ronald Reagan, Caharles de Gaule, Bill Clinton og Einar Gerhardsen til felles? De har alle holdt mange offentlige taler. Det som skiller dem er at Reagan, de Gaule og Clinton hadde en hær av medhjelpere rundt seg, Einar Gerhardsen måtte som oftest klare seg selv. Men de lyktes med arbeidsoppgavene sine. Einar Gerhardsen var den første i Norge som forsto utnyttelsen av TV som medium og at TV hadde gjort og vil gjøre noe med vår opplevelse av omverdenen. Han ble kalt for landsfaderen. En kraftfull metafor, som ikke kan være tatt ut av løse lufta. Det var slik han framsto både som folketaler i tradisjonell forstand og det var slik har greide å framstå i det mindre og nye formatet, fjernsynet. Derfor blir det like mye taleskriverens rolle å mestre det medium, eller den konteksten ytringen eller talen skal plasseres inn i. Dette handler boken om.