Sosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann tok allerede i 1966 til ordet for at det er den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn som ligger til grunn for den virkeligheten vi skaper.
 
Berger og Luckmann fremhever at mennesker med makt kan påberope seg definisjonsmakten over virkeligheten, både fordi de har makt, men også fordi de sitter i en monopolsituasjon. De skriver at en potensiell konkurrent til det bestående kan isoleres, og på den måten uskadeliggjøres slik at monopolsituasjonen kan fortsette som før.
 
Dette er i dag etablert kunnskap - kreativitet og nytenkning er ikke ønskelig i etablerte fagkretser. Mennesker med makt, som kan påberope seg definisjonsmakten over virkeligheten og hvilken kunnskap som er ønskelig, ønsker ikke endringer. De ønsker at ting skal forbli som de er, sånn at en behagelig hverdag skal kunne fortsette å være behagelig.