Product details
«Jævelunge er velformulert og full av melodisk flyt.»
- Einar Aarvig, Aftenposten
«Hardkokt og ømt om internasjonal oppvekst i grå norsk betong.»
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
«Svindland sjølv treffer midt i blinken med denne nærgåande, røffe og sjargongprega romanen»
«Jævelunge er tidvis jævla god.»
- Oddmund Hagen, Dag og Tid
«... en rå oppvekstskildring»
«Jævelunge» er en både trist, sjarmerende og morsom beretning»
- Oda Faremo Lindholm, VG
En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.
«Jævelunge er velformulert og full av melodisk flyt.»
- Einar Aarvig, Aftenposten
«Hardkokt og ømt om internasjonal oppvekst i grå norsk betong.»
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
«Svindland sjølv treffer midt i blinken med denne nærgåande, røffe og sjargongprega romanen»
«Jævelunge er tidvis jævla god.»
- Oddmund Hagen, Dag og Tid
«... en rå oppvekstskildring»
«Jævelunge» er en både trist, sjarmerende og morsom beretning»
- Oda Faremo Lindholm, VG
En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.