I snitt tilbringer vi omtrent 17 år på skolebenken. Flere og flere tar høyere utdanning. Skolevesenet griper inn i livet vårt i stadig større grad, og et samfunn helt uten skole synes utenkelig. Eller kanskje ikke? Den amerikanske skolekritikeren John Holt (1923-1985) mente at skolen burde avskaffes, og stilte seg i spissen for hjemmeundervisningsbevegelsen. Espen Schaanning knytter i denne boken Holts pedagogiske filosofi til sentrale motkulturelle protestbevegelser på 1960- og 70-tallet og viser hvordan han dro veksler på en rekke andre skolekritikere, som Paul Goodman, Alexander Sutherland Neill, George Dennison, Everett Reimer og Ivan Illich. Holts forfatterskap er et prisme der mange av skolekritikernes poenger ble samlet og brakt videre. Holt var reformpedagog, samfunnskritiker og aktvist, og Schaanning forsøker å vise hvorfor han - til forskjell fra de fleste andre skolekritikere - på slutten av 1970-tallet endte med å engasjere seg for hjemmeundervisning. Holt fikk betydelig nedslag i Norge: Han ble anmeldt, referert til og kritisert, og mange lot seg inspirere av hans filosofi. Mye av det Holt mente var galt, preger også dagens skole. Det har til og med fått en svært fremtredende plass: målingen av elevenes prestasjoner gjennom tester og eksamener, oppfatningen av skolen som en konkurransearena og forestillingen om at myndighetene må lage læreplaner som regulerer hva alle barn skal kunne til enhver tid.