Tuberkulose er blant de sykdommene som tar flest liv. I dag gjelder det i første rekke i Afrika og Asia, men særlig fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til den andre verdenskrig var tuberkulosen en av de største helsefarene også i Norge. Frykt for smitte kunne føre til isolering og stigmatisering av den syke, og tuberkuloseloven av 1900 ga retningslinjer for tiltak mot smitten. Offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner engasjerte seg i kampen mot tuberkulosen. Hovedarenaen var likevel lenge de tusen hjem hvor uformell omsorg skulle bekjempe sykdommen gjennom renslighet, god ernæring, hvile og frisk luft. Sterke personer, sosiale forskjeller, profesjonsinteresser og kjønnsrelasjoner satte sitt preg på samspill og konflikt mellom offentlig, frivillig og uformell omsorg i tuberulosearbeidet inntil masseundersøkelser og vaksinasjon førte til kontroll over sykdommen. Utviklingen i Bergen danner grunnlaget for denne analysen av en viktig side av framveksten av den norske velferdsstaten. Boken er skrevet for studenter på universitets- og høgskolenivå innen samfunnsfag og helse- og sosialfag. Ida Blom er dr.philos. og professor ved Historisk institutt, Universitetet i Bergen. Kvinne- og kjønnshistorie er viktige forskningsfelt hvor hun deltar aktivt i internasjonalt forskningssamarbeid. Hun har også skrevet bøker og en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrift.