I denne boken presenteres for første gang en relativt samlet fremstilling av norsk forvaltningshistorie etter 1945. Sentraladministrasjonen og dens politiske funksjoner og relasjoner står i sentrum. Et gjennomgangstema i boken er balansen og spenningen mellom politikk og forvaltning, mellom politikere og embetsverk, og politikernes stadige bestrebelser for å omdanne forvaltningen til et bedre redskap for reformpolitikk. Forfatterne kaller politikken og den utvikling som har foregått fra et klassisk byråkrati i retning av et redskapsbyråkrati, for politisering. De viser hvordan nettopp politisering, riktignok med skiftende innhold, var det helt dominerende styrings- og forvaltningspolitiske grepet i Norge fra 1945 og i alle fall til inngangen av 1980-årene. De argumenterer også for at utviklingen gikk i den retning politikken forutsatte, og at vi i stadig økende grad fikk en ny integrasjon mellom politikk og forvaltning - på politikernes premisser. Tore Grønlie er professor i moderne historie ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved LOS-senteret. Han har publisert en rekke arbeider om industripolitikk, byhistorie, kommunalhistorie og om styring og styringsproblemer i offentlig virksomhet.