Har voksne lov til å fortelle det vi sier videre til andre voksne, uten å si ifra til oss først? Hvordan kan vi fortelle noe til voksne når vi ikke vet hva de voksne gjør med det vi forteller? Hvordan kan vi fortelle når vi ikke vet nok om hva de voksne skal bestemme noe om? Hvordan kan vi fortelle når vi får vite så lite om hva voksne tenker? Hvordan kan vi få sagt det vi egentlig tenker, føler og mener når så mange voksne ikke forstår hva som skal til for at vi får snakke trygt? Er det rart at vi da ofte opplever at det som bestemmes til barnets beste, slettes ikke er barnets beste ? (fra dialog med proffer i Forandringsfabrikken) Dette er en annerledes bok om barns rettigheter. Boken tar kunnskap fra barn på alvor. Barnerettsjurist Grethe Gilstad har i samarbeid med unge proffer, fagfolk og andre jurister sett på kunnskap fra barn i lys av barns rettigheter. Funnene er oppsiktsvekkende. Det barn og unge peker på som den største systemsvikten i Norge, er nært knyttet til barns grunnleggende rettigheter. For å ta avgjørelser og utføre handlinger i samsvar med barnets beste må voksne kjenne til barns grunnleggende rettigheter. Når de grunnleggende rettighetene ikke sikres, fører dette i mange tilfeller til at barnet ikke deler viktige tanker, erfaringer og opplevelser. Hovedmålet med boken er å vise fremgangsmåten for hvordan du som fagperson eller omsorgsperson kan gå frem for å sikre barns grunnleggende rettigheter og hensynet til barnets beste. Boken beskriver hvordan voksne skal gå frem trinn for trinn for å ivareta hensynet til barnets beste slik det følger av FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Dette er en viktig bok for alle studenter og ansatte i barnehage, skole, helsesektoren, PPT, barnevern, politi, påtalemyndighet, nemnd, domstol og andre offentlige tjenester. Boken er også skrevet for ledere, byråkrater, politikere og andre som vil forstå og ivareta barnets beste, og det er i tillegg et eget kapittel til foreldre.