I en liten by bodde det en gang en liten jente. En dag fant hun ut at hun ville bytte ut ordene i språket slik at tingene fikk nye navn. Hun kalte jente for flaske, fisk for viskelær og spise for knuse. Faren til jenta syntes det var morsomt å snakke på den nye måten, og de byttet stadig ut flere og flere ord. Etter hvert spredte ideen om å bytte ut ord seg til alle som bodde i den lille byen, og til slutt videre til folk i hele landet. - Skal vi ikke gå inn i en radio og knuse blyanter? kunne to gamle damer si til hverandre. Og så gikk de på konditori og spiste napoleonskake. På trikken i hovedstaden sa konduktøren: - Få klø telefonene, takk! Forrige stasjon er eplekake. Da tok alle frem billettene sine, og visste at neste stasjon var Nationaltheatret. Forvirrende? Ja visst, men ikke kjedelig!