I løpet av de siste femten årene har landbruks- og matfeltet blitt radikalt omformet. I 2004 skiftet Landbruksdepartementet navn til Landbruks- og matdepartementet, og nyvinningen "Mattilsynet" ble skapt. Endringene kan tilskrives et nytt risikobilde. Matproduksjon, smitterisiko og forbrukermakt er blitt koplet sammen på kraftfulle måter. Kugalskap, salmonella og munn- og klovsyke er eksempler på matrelaterte saker som har inntatt politikken. Mens mat- og landbrukspolitikk gjennom 80 år i hovedsak har vært nasjonale spørsmål, er de i økende grad blitt internasjonale - eller globale. Der det i lang tid har vært proteksjonisme, er vi nå på vei mot et nytt frihandelsregime. Dagens situasjon har interessante paralleller tilbake til forrige frihandelsperiode i annen halvdel av 1800-tallet. Også den gang sto smittespørsmål, dyretransport og grensereguleringer høyt på den politiske dagsordenen. Handelen med dyr og kontroverser over munn- og klovsyke var kilde til konflikt mellom unionspartnerne Norge og Sverige og bidro til oppløsningen av unionen. Kristin Asdal analyserer veterinærvesenets etablering ved inngangen til 1890-tallet og omveltningene i matfeltet 100 år senere: Hvordan klarte Landbruks- departementet å etablere seg som matdepartement? Og hvordan ble forbrukeren en så sentral politisk figur i matfeltet? Her følges omleggingen av politikken. Kristin Asdal er forsker i vitenskap og teknologistudier ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort en rekke studier av kunnskapstradisjoners betydning for politikk og forvaltning.