Forstår elever i 10. klasse metaforer som finnes i lærebøkene deres, slik som medaljens bakside, tråkke på hverandre eller et tungt argument? Anne Golden har gjort en undersøkelse blant 400 elever fra skoler i Oslo og Trondheim, 230 av dem har norsk som morsmål, mens 170 har andre morsmål enn norsk. Dette har resultert i avhandlingen Å gripe poenget. Forståelse av metaforiske uttrykk fra lærebøker i samfunnskunnskap hos minoritetselever i ungdomsskolen. Resultatene viser at elever fra språklige minoriteter som gruppe forstår langt færre metaforer enn deres klassekamerater med norsk som morsmål. Golden deler minoritetselevene inn i ulike grupper for å se etter fellestrekk som skiller mellom elevene og finner at bl.a. skolestart i Norge, ordforrådet deres generelt og egenvurdering av bestespråk - om de kan morsmålet eller norsk best eller begge to like bra - skiller mellom dem, mens bl.a. morsmål og bruk av norsk i hjemmet ikke gjør det. Metaforene er imidlertid ganske forskjellige og forekommer i ulike sammenhenger. Det er derfor mange faktorer som spiller inn på forståelsen. De som består av enkeltord, slik som 'vrake kjæresten', og de som er lett å forstille seg, slik som 'å gripe poenget', er enklere enn de andre. Det er stort sett både de samme typene og de samme enkeltuttrykkene som er lette og vanskelige for minoritetselevene og de med norsk som morsmål. Golden mener at det er viktig å ta opp metaforer i undervisningen, og hun anbefaler metaforteorien til de kognitive lingvistene som utgangpunkt. Denne skiller mellom begrepsmetaforer - som viser hvordan uttrykkene hører sammen og dessuten kan brukes for å demonstrere likheter mellom tenkemåtene i språk - og språklige metaforer - som viser likheter og forskjeller i selve uttrykksmåten i ulike språk.