HELLIGE TRE KONGER er kanskje den av Gabriel Scotts tidlige bøker som har vært vanskeligst å få tak i. Desto morsommere er det å gi den ut på nytt. I denne lille boken finner vi historier som har mye til felles med de andre bøkene med historier fra småbylivet på Sørlandet, som i «Lillehavns mysterier». Det er den unge dikteren som prøver seg frem. Først i boken møter vi stjerneguttene. I de seinere år har man prøvd å blåse liv i denne gamle tradisjonen. Her er et par korte stykker i Wessel-stil, hvor vittighetene kommer tett. Det samme gjelder Himmeluret, som Scott seinere utviklet til en hel kommedie i egen bok (1905). Det en form som Scott beviselig mestret godt alt som ung forfatter. Først og fremst rammer han «emissærene og de farende profetene, dem han hadde minst til overs for av alle verdens mennesker», som Scott-biograf Arne Beisland uttrykker det. Endetidsprofetier har hatt det med å dukke opp i slutten av hvert århundre. På 1890-tallet kom det ut en bok av en engelskmann som het Dimleby. Profetiene i denne boken førte flere steder til hendelser som Scott har spunnet Himmeluret rundt. De inntraff også flere steder på Sørlandet, men Scott har henlagt dem til et ikke eksisterende sted som han kaller Rørland, et lett forkledd Sørland, som mange nok vil forbinde med Brekkestø eller Høvåg. Denne gjenkjenneligheten falt ofte ikke heldig ut for dikterens del.