Fjellrypa . skarven - er høyfjellets ener, med den høyalpine yttergrense som luftige hjemmebane. Med noe unektelig norsk over seg, klamrer den seg fast i det som til visse tider kan virke som grenseland for liv. På fascinerende vis har denne normanns fugl funnet sin plass her opp i forblåste fjell blant tilsynelatende ufruktbare steinrøyser og sparsom vegetasjon. Selv når vinterstormen freser over rabbene, holder rypa stand. Fra gropa si opp i lesiden av dalen plirer den rolig med øynene, uten bekymring verken for kulde eller sult. Også fjellrypa har noe typisk norsk over seg, og man trenger ikke å gå langt tilbake i historien for å få bekreftet at fjellrypa var det viktigste fugleviltet i fjellet; det var skarven man jaktet på eller drev fangst etter, både når det gjaldt matauk og næring. Naturligvis ingen såre enkel eller bedagelig jakt, men for den som kan knepene. Og etter lange turer opp i toppene, føles det utrolig godt når man har sitt knippe med ryper . og vet at man har slitt litt for dem.