Hvem skapte Heimskringla? handler om forhistorien til den islandske sagalitteraturens blomstring på 1200-tallet. Boken følger utviklingen av beretningene om de norske kongene helt fra første tiden etter kristningen, og kommer til å utfordre en rekke sentrale forestillinger om hvordan denne litteraturen er blitt til, og hvilken rolle Snorre selv har spilt. Et sentralt tema er den historiske bakgrunnen for denne litteraturen: Hvorfor ble den skrevet? Hva vet vi om forfatterne? Hvem er litteraturen skrevet for? Bildet som forfatteren tegner står i motsetning til tradisjonelle oppfatninger, og gir et nytt og overraskende perspektiv på spørsmålet om sagaenes kildeverdi. Sterkest kommer dette frem i analysen av Snorres forfatterskap. Fellestrekk mellom Snorres Edda, Egils saga og selve Heimskringla viser en forfatter som samtidig som han bygger på grunnlaget fra forgjengeren Are Frode, skaper et eget univers som sprenger rammene for denne tradisjonen. Boken konkluderer med at tekster som man antar Snorre har lånt fra andre, kan være forfattet av Snorre selv. Dette åpner for en nyvurdering av Snorres rolle i sagalitteraturens blomstringsperiode.