Selma og Joakim kjører i tett snøvær. Plutselig bykser et dyr ut foran dem, og bilen sklir på den glatte veien. De raser utfor en skråning, og når de endelig står stille og Selma kommer til seg selv, ser hun at Joakim ligger livløs ved siden av henne. Selma forsøkte å holde panikken på avstand. Hun enset ikke kulden som var i ferd med å trenge seg inn i automobilen. Heller ikke snøen som fortsatt lavet ned utenfor og dekket frontruten. Vi blir levende begravd, tenkte hun fraværende. Og det spilte ingen rolle. For hun hadde mistet Joakim.