Demokrati og marked er uløselig bundet sammen; de utgjør journalistikkens evige problem. Et demokrati forutsetter frie medier, og frie medier forutsetter uavhengighet fra staten. Journalistikkens demokratiske rolle hviler dermed på medienes kommersielle grunnlag. Et mediesystem uten en velfungerende privat mediesektor er ikke i stand til å ivareta det samfunnsoppdraget som journalistikken har påtatt seg å forvalte. Journalistikken befinner seg dermed alltid i skjæringspunktet: på den ene siden borgernes behov for informasjon, debatt og opplysning, på den andre siden eiernes forventninger om avkastning. I dag er teknologien en forutsetning og en trussel for både demokratiet og økonomien. I møtet med sosiale medier, propaganda og global konkurranse i annonsemarkedene står journalistikken overfor store utfordringer. Nyhetsmedienes håndtering av globale, teknologiske, økonomiske og politiske endringer handler om hvordan journalistikken forvalter sitt samfunnsoppdrag. I «Journalistikkens problem» gir Helle Sjøvaag leseren et teoretisk fundament for å forstå journalistikkens rolle i dagens demokrati og samfunn. Grunnleggende for denne forståelsen er institusjonsperspektivet og journalistikkens profesjonsidealer i møte med økonomiske og teknologiske realiteter.