Oskar sto urørlig og så på henne. Han kvakk til og rødmet svakt da hun snudde seg mot ham, det var tydelig at han ikke hadde ventet å bli tatt på fersk gjerning i å smugtitte på henne. Ansiktet hans fikk et så skyldbevisst og rart uttrykk at Tora måtte le. - Oskar, da! sa hun lattermild. - Står du der og smugtitter ... - Jeg smugtitter ikke ... - Nei, lo hun, - du gjør det ganske åpenlyst! - Jeg ... jeg ville bare ... Han klarte tydeligvis ikke å finne på noen unnskyldning, så han slo i stedet ut med hendene og kom med en tilståelse: - Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, Tora ... Nå kom han mot henne. Tora sto urørlig. Avventende. Hjertet banket fortere, og inne i henne raste en storm av motstridende følelser.