På 1950- og 1960-tallet var ungdomskulturen og motkulturen nært knyttet til rockmusikk. Som massemønstringer for det nye fellesskapet sto musikkfestivaler sentralt, med Woodstock (USA) og Isle of Wight (England) som to av de viktigste. I 1971 ble Kalvøya-festivalen arrangert for første gang, og etter bare et par år hadde den etablert seg som den største og viktigste (rock)musikkfestivalen i Norge. Festivalen ble et begrep for alle musikkinteresserte, og denne posisjonen beholdt Kalvøya helt fram til 1997, det siste året festivalen ble arrangert. Dette bokprosjektet forteller historien om Kalvøya-festivalen, med fokus både på musikken, artistene, menneskene bak og festivalens rolle som kulturbærer og kompetansesenter som seinere festivaler har dratt nytte av. Festivalen hadde i alle årene stor interesse for alle musikkinteresserte i hele landet. Et estimert gjennomsnittstall for antall besøkende på hver festival var ca 12 000 publikummere pr festivaldag. Det utgjør ca 350 000 av befolkningen. Innhold Boka følger festivalen kronologisk fra år til år, fra starten i 1971 til slutten i 1997. Hvert år har sitt kapittel, og hvert av disse kapitlene dokumenterer både det som skjedde på og bak scenen. Med historier om og refleksjoner rundt artister, Kalvøyas egne folk og andre som på en eller annen måte var tilknyttet festivalen. Foruten kapitlene belyser og analyserer henholdsvis økonomisk utvikling, konflikt/ maktkamp mellom grunnleggerne, festivalens rolle for musikk-Norge og betydning for bransjeprofesjonalisering, kunst på Kalvøya (var gjennom alle år en viktig del av festivalen). Boka er rikt illustrert, inklusive bildemateriale, dokumenter og annet som aldri tidligere har vært offentliggjort.