Alle kan gjere feil, også Trygderetten og trygdeforvaltninga (NAV). Boka drøftar kva som skal til for å få vurdert ei sak på nytt (få gjenopptatt saka), når det blir hevda at det er gjort feil til ugunst for den private part. I praksis ved Trygderetten har det utvikla seg enkelte vilkår for gjenopptak. Forfattaren vurderer det slik at delar av denne praksisen er uheimla. Ikkje minst gjeld det når ein opererer med ein uforsvarlegterskel ved påståtte feil i lovtolkinga, som også er meint å binde dei allmenne domstolane til ikkje å gå djupare i prøvinga. Høgsterett har eigentleg aldri gått inn i desse spørsmåla, og i praksis ved lagmannsrettane spriker det sterkt. Trygderetten si line kan også vere problematisk i lys av vernet trygderettar har som eigedom etter EMK P 1-1. I Arbeids- og sosialdepartementet sitt Høyringsnotat om revisjon av trygderettslova frå 2014 blir det gjort framlegg om ei lovfesting av dei vilkår som i dag blir praktisert. Den uklarleik om forståinga av desse som blir dokumentert i boka, blir likevel ikkje sett, langt mindre omtalt. Boka set tematikken inn i ein breiare forvaltningsrettsleg og menneskerettsleg kontekst, og ho bør vere av interesse for domstolar, forvaltningsorgan, advokatar, lovgjevarar og andre som kjem i nærkontakt med trygderettslege spørsmål. Bjørn Henning Østenstad (f. 1970) er professor (ph.d.) i rettsvitskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Som spesialfelt har han forvaltningsrett og velferdsrett, med tilhøyrande menneskerettslege problemstillingar.