I denne helt spesielle boken forteller den svenske forfatteren og journalisten Göran Rosenberg historien om sine foreldre, om hvordan de kom til Sverige fra Polen etter andre verdenskrig, som overlevende etter nazistenes utryddelsesleirer. Om hvordan de forsøkte å skape seg et nytt liv, om faren, som aldri klarte å kvitte seg med sine indre demoner, og som tok sitt eget liv mens barna ennå var små. Göran Rosenberg er en kunnskapsrik og engasjerende forfatter, som evner å løfte et personlig stoff opp på et allment nivå, i en fortelling som reflekterer over både de store og små sammenhenger våre live skapes gjennom.Teksten er en usentimental beretning, stilet fra en sønn til en far, der sønnen i ettertid, skritt for skritt, forsøker å spore opp farens lange vei til Södertälje en sensommerdag i 1947. Men like mye som forfatteren søker å rekonstruere de faktiske begivenheter, tegner han et bilde av den mentale reisen faren har foretatt, det nye landskapet han prøvde å finne seg til rette i. Dette er også en bok om Sverige anno 1950-tallet, det fremskrittsoptimistiske sosialdemokratiets tid, der felleskapet og individet skulle gå opp i en høyere enhet. Inn i dette klimaet ble forfatteren født, og gjorde det til sitt naturlige utgangspunkt. Faren klarte aldri å gjøre dette til sitt, finne seg til rette, begynne på nytt, og boken handler i stor grad om nettopp det, om de helt basale ting i tilværelsen; om hva det vil si å være hjemmehørende i verden og i samfunnet. For David Rosenberg ble livet i Sverige bare et kort opphold på veien fra Auschwitz.