Denne antologien er en samling tekster som alle kommenterer og forholder seg til det store kulturforskningsprogrammet Kultur- og tradisjonsformidlende forskning, bedre kjent som KULT, som løp fra 1986 til slutten av 1990-tallet. KULTs betydning for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning viste seg raskt å bli betydelig, og det i en tid hvor disse sektorene innen akademia var under et betydelig press. KULT var en injeksjon for kulturforskningen og endret utvekslingsforholdet mellom samfunnet og forskningen. Innsiget av kulturforskning i det allmenne mediebildet og i den generelle samfunnsdebatten ble tydelig. Hensikten med boka er tosidig, det ene er å vise hvordan et større forskningsprosjekt som KULT ble drevet, hvilke problemer og utfordringer som man måtte håndtere, det andre siktemålet er vise frem en del av den innsikten KULT har kommet med gjennom årene. KULT var et av flere hovedinnsatsområder i norsk forskning som ble etablert med Stortingsmelding 60 (1984-85). Det ble lansert som et svar på utfordringer norske politikere mente at det norske samfunnet sto overfor i de kommende år. Globaliseringen, fremveksten av et flerkulturelt samfunn og en fornemmelse av at kulturarven og kunnskapsproduksjonen var truet, gjorde en slik satsning både aktuell og ønskelig. I alt ble det bevilget 150 millioner kroner til KULT, i tillegg kom de egenandeler som ble finansiert over de ulike universiteters og høgskolers budsjetter. Det feltet som kalles kulturforskning er preget av mange og ulike fagtradisjoner hva gjelder forskningstema så vel som oppfatning av hva kulturforskning "er". Denne boka har tre hovedtemaer: forskning og politikk, forskningsformidling og det vi kan kalle forskningen selv, eller "fagenes stemmer". Antologien inneholder bidrag fra mange av de viktigste norske kulturforskerne i vår tid, Siri Meyer, Hans Fredrik Dahl, Trond Berg Eriksen, Francis Sejersted, Svein Bjørkås, Arne Martin Klausen, Torunn Selberg med flere.