Hva betyr det at grunnskolen er en av samfunnets viktigste kulturformidlere? Er dette honnørformuleringer i skole- og kulturpolitiske kilder, eller er det en grunnleggende premiss for arbeidet i skolen? Og hvordan forholder lærerne seg til denne oppgaven? Er det noen sammenheng mellom lærernes virksomhet i skolen og deres kulturforståelse? Læreren som kulturbærer og kulturbygger handler om kulturforståelse, kulturformidling og kulturbygging, og plasserer læreren som en sentral kulturaktør i skolens virksomhet. I to empiriske studier av læreres kulturoppfatninger fra 1990 og 2000 presenteres og drøftes deres oppfatninger av egne og elevers kulturerfaringer og egen praksis i skolen innenfor estetiske fagområder. Og hvordan forstår så lærerne sentrale kulturbegrep, for eksempel begrepet kulturarv? Er dette et statisk og gammelmodig begrep, eller representerer det en utfordring i et moderne samfunn? Studien viser at lærernes kulturoppfatninger representerer et grunnleggende ståsted som går igjen i de ulike kontekster som rapporteres, også deres praksisbeskrivelser. Lærerstudiene plasseres innenfor både en kulturteoretisk referanseramme og en skolepolitisk kontekst. Mot denne bakgrunn av kulturteori, innsikt i læreplaner for de siste 30 år og resultatene av de empiriske studier, foretas en didaktisk drøfting omkring kulturformidling og kulturbygging i skolen ved hjelp av begrepet den dobbelte didaktikk.