Ti år gammel ble otto Dov Kulka sendt til ghettoen i Theresienstadt og deretter til Auschwitz hvor han i ett år var internert i den spesielle familieleiren for jødiske barn. Han var en av de få som overlevde, og en av langt færre som etter krigen selv gjorde nazismen og holocaust til sitt fag. han markerte seg etter hvert som den fremste eksperten på familileieren hvor han selv var internert, men alltid med faghistorikerens distanse. At det handlet om hans egne opplevelser var aldri tema i hans forskning eller forelesninger. Først sent i livet begynte han å nærme seg barndomserfaringene som stoff, først muntlig på innleste båndopptak, og mange år senere som skriftelige bearbeidelser av en barndom han nærmet seg gradvis som en arkeolog i et mytologisk landskap. Landskaper i dødens metropol er en bok som ingen annen - med tekster, refleksjoner og bilder som setter varige inntrykk i leseren; med erindringer det er umulig å glemme når de nå etter et halvt århundre er fremkalt i Otto Dov Kulkas eget sinn.