Winston Churchill sa at «hunden ser opp til deg, mens katten ser ned på deg. Gi meg heller en gris - den ser deg i øynene og behandler deg som sin like». Men relasjonen mellom gris og menneske er komplisert. Grisen er en levende metafor for det skitne, stygge, skammelige og syndefulle. Grisen er utstøtt - eller rettere sagt innesperret, godt skjult fra menneskehetens blikk. Samtidig er den en uvurderlig medisinsk modell for menneskekroppen. Og den er det dyret vi har spist mest av de siste femti årene. For å komme til bunns i grisens vesen og mysterier har Kristoffer Hatteland Endresen røktet et grisekull fra fødsel til slakt i den intensiverte svineindustrien på Jæren. Det er blitt en fascinerende fortelling om appetitt og aversjon, om mat og moral. Og om et spørsmål som har hjemsøkt oss gjennom alle tider: Hvor går egentlig skillet mellom menneske og dyr?