«Den kommer antagelig til å bli stående som et av det 20. århundres mest kraftfulle uttrykk, sammen med Prosessen, På sporet av den tapte tid og Ulysses.» Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen Livet bruksanvisning, med undertittelen «Romaner», er en mektig bok på alle måter. Den leder leseren gjennom et vell av fantastiske fortellinger, røverhistorier, sirkusnummer, føljetonger, gangstereventyr, kriminalgåter og kjærlighetsdramaer ? ispedd vitenskapelige, antropologiske, etnologiske og matematiske betraktninger, forskjønnet av detaljer om mat, interiør, kunst, og fotografi ? for ikke å snakke om tallrike henvisninger til ordspill, kryssord, gåter osv. I alt dette finnes det likevel noe som er blankt. Noe som er ukjent. Noe som forblir usagt. «Et ekstremt, vakkert, gåtefullt, detaljert og blendende kunstverk jeg alltid vil komme til å vende tilbake til.»Linn Ullmann, Dagbladet «Virtuost nyskapende ? et av senmodernismens mesterverker.»Terje Stemland, Aftenposten Georges Perec (1936?1982) var av polsk-jødisk herkomst, og vokste opp utenfor Paris. Perecs far, som var i den franske hæren under 2. verdenskrig, døde i 1940 av skuddskader. Moren døde i holocaust, trolig i Auschwitz. Perec regnes som en av Frankrikes viktigste etterkrigsforfattere. Han var medlem i «OuLiPo», et løst forbund av franske forfattere og matematikere som forsøkte å anvende ulike regelverk på litteratur. F.eks. er Perecs roman La disparition et lipogram skrevet uten bokstaven e. Og i Livet bruksanvisning beveger han seg i de 99 kapitlene mellom leilighetene i en leiegård i Paris, etter mønster av bevegelsene til en springer på et sjakkbrett. I 2011 kom den posthume lille boka Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg. Om Georges Perec på norsk wikipedia Mer utførlig om Perec på engelsk wikipedia