Universitets- og høgskoleloven regulerer virksomheten ved universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler. Den definerer institusjonenes faglige og administrative selvstyre innenfor rammen av "Norgesnettet", hvor alle høyere utdanningsinstitusjoner ses i et helhetsperspektiv på norsk forskning og høyere utdanning. Loven gir også regler om organiseringen av institusjonene, de studietilbudene som gis, og om kompetanse- og ansvarsfordeling mellom institusjonene og departementet og Stortinget. Siden andre utgave av denne boken er det foretatt to sett endringer i Universitets- og høgskoleloven: - Ved opphevingen av Lærerutdanningsloven i 1999 ble sentrale bestemmelser i denne videreført som et nytt kapittel 10a i Universitets- og høgskoleloven. Samtidig ble §§ 10 og 14 endret ved at det ble tatt inn særregler om valgbarhet ved valg av rektor eller avdelingsleder ved kunsthøgskolene. - I 1999 ble det også føyd inn en ny § 2a om forsøksvirksomhet og en ny § 57a om departementets kompetanse til å gi bevilling som statsautorisert translatør. Samtidig ble § 39 nr. 1 om adgangsregulering til universitetene endret, og § 57 nr. 3 om rett til å bruke stillingstitler ved institusjoner som ikke går inn under loven, ble justert slik at den også gjelder for statlige høyskoler. Disse nye bestemmelsene og lovendringene er kommentert i tredje utgave. I tillegg er det også en omtale av forslagene i Ot.prp. nr. 58 1999-2000 om nye regler om opptak til studier, avkortet studieløp og rett til å gå opp til eksamen på grunnlag av realkompetanse. Kommentarene til de øvrige bestemmelsene er i loven revidert og ajourført på en rekke punkter. Jan Fridthjof Bernt er professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rekke arbeider om kommunal- og forvaltningsrettslige emner. Bernt var leder for utvalget som utarbeidet utkastet til Universitets- og høgskoleloven, prorektor ved Universitetet i Bergen 1990-92, og rektor samme sted 1996-98.