Endelig kan Anna begynne å planlegge sitt eget bryllup, sammen med sin Johan. Hun vet hun har oppfylt løftet til moren om å ta seg av broren Heine, og endelig kan hun for alvor begynne å tenke på sin egen lykke. Men kan hun være sikker på sine egne følelser for Johan? Hvorfor dukker stadig tanken på en annen mann opp i hodet hennes? Et sus av hviskende stemmer fylte kirkerommet da hun langsomt skred oppover midtgangen. Hun så alle de kjente fjesene, forsøkte å nikke og smile til alle og enhver, mens hun klamret seg til armen til Mobro. Oppe ved alteret sto Johan, lang og tynn og skranglete i den nye dressen, med August ved siden av seg. Begge var alvorlige og tydelig preget av stunden, men da hun kom helt frem, smilte Johan fra øre til øre. I det samme var det som hun så ham på nytt. Så ham slik moren hadde sett ham i drømmen, mannen hun skulle bli gift med.