Om det tyske folkemordet i Namibia 1904-1908, sett gjennom øynene til ei 11 år gammel jente, skrevet ned av hennes barnebarn, som ble en av lederne i frigjøringsbevegelsen SWAPO og sentral i oppbygginnga av det frie Namibia. Med forord av Namibiaeksperten Tore Linné Eriksen og Namibias parlamentspresident Dr. Peter H. Katjavivi. Fra Tore Linné Eriksens forord: Blant de første ofrene for folkemordet i Namibia var Mama Penees foreldre. I 1904 var hun bare elleve år gammel, men ble vitne til hvordan en familie av fredelige mennesker uten våpen ble regelrett henrettet foran datterens øyne. Fire år seinere hadde rundt 80 000 - av 100 000 - hereroer mistet livet, i tillegg til omtrent 20 000 namaer lenger sør i landet. Mange ble skutt, mens andre ble jaget ut i ørkenen og døde av tørst og sult. Det er de afrikanske fortellertradisjonene vi nå får nedfelt på papir i dette enestående kildeskriftet, som vever enkeltmenneskers liv og død inn i den store historien om europeisk imperialisme, folkemord og overgangen til et samfunn styrt etter sørafrikanske apartheidlover. Historien består av lange linjer og strukturer, men også om mennesker som handlende aktører. Både tysk kolonialisme og det sørafrikanske apartheidregimet var menneskeskapt, og det var menneskers ukuelige styrke og kampvilje som har gjort at begge disse systemer nå er forvist til historiens skraphaug. Gjennom et stillfarende portrett av Mama Penee inviteres vi inn i en kultur, religion og en tenkemåte som bygger på respekt for mennesker og natur, ærefrykt for livet og nødvendigheten av fred. Dr. Peter H. Katjavivi, President i Namibias parlament: Uazuvara Ewald Kapombo Katjivena (født 1941) er barnebarn av Mama Penee. Han måtte dra i eksil 23 år gammel, og har vært sentral både i frigjøringsbevegelsen SWAPO, som styremedlem og nestleder for utenrikssaker, i internasjonale forhandlinger og i gjenoppbygginga av et fritt Namibia.