Mediemangfold analyserer den mediepolitiske situasjonen ved begynnelsen av det 21. århundre. Boka gir en oversikt over dagens mediepolitiske mål og virkemidler og diskuterer utfordringene i denne måten å regulere mediene på. Videre diskuteres mediepolitikkens utforming nasjonalt og i overnasjonale organ og om dagens virkemidler er effektive. Boka presenterer analyser av reguleringen av eierskap i mediene og allmennkringkasting og hvordan mediepolitikerne har møtt utviklingen i retning av konvergens og digitalisering. Et viktig tema i boka er hvorvidt endringene i mediemarkedet gjør det nødvendig med en gjennomgripende endring i mediepolitikken. I den europeiske tradisjonen har mediene i høy grad blitt styrt etter kulturpolitiske prinsipper, og det har vært et viktig mål å opprettholde et mangfoldig mediesystem. De siste årenes utvikling i retning av globalisering, kommersialisering og konvergens har imidlertid fått mange til å hevde at tiden med en sterk kulturpolitisk styring av mediene er forbi. Sammensmeltningen mellom ulike medier innebærer at det er blitt vanskeligere å trekke grenser mellom medievirksomhet og annen forretningsvirksomhet, samtidig som kommersialisering og privatisering gjør de private aktørene mer framtredende. I tillegg svekker distribusjon og eierskap på tvers av landegrensene muligheten for nasjonal styring. Mentalitetsendringer og postmoderne strømninger gjør det også vanskeligere å legitimere at staten griper inn i mediesystemet på vegne av den enkelte borger. Mediemangfold vil være av interesse for alle som er opptatt av medienes utvikling i en tid med kommersialisering og globalisering. Med sitt analytiske perspektiv er boka særlig relevant for studenter og forskere som skal gjennomføre egne analyser av mediepolitikk og mediestruktur.