«Jeg tenkte ofte på søskenbarnet mitt Ola i oppveksten. Ola som var uhelbredelig syk og satt i rullestol. Han som legene mente ville dø før han ble to år, men som overlevde det meste. Da jeg selv ble pappa slo det meg hvor sårbart livet kan være, og at jeg aldri har spurt hva Ola selv tenker om livet sitt. Hvordan er det å vokse opp med en kropp uten muskler, men med et hode som fungerer? Finner han en lykke i hverdagen sin, eller bør slike som ham sorteres bort? Nå har Ola blitt over 20 år og jeg har noen spørsmål jeg gjerne vil ha svar på. Men da må jeg spørre de nå. Før det er for sent.» Min fetter Ola og meg er en forunderlig sprudlende samtale om livsglede og demoner. Om nærhet, kjærlighet og selvmordstanker. Om forelskelse og sexkjøp. Og om broren til Ola, Simon, som er den som gir ham lyst til å leve videre.