Ikke alle unner Lucie vennligheten hun blir vist av forstanderfruen og dragonen. Neste natt ser Lucie noen mørke skikkelser snike seg bort fra Manufakturhuset, og hun følger etter. I skyggen av trekorsene på fattigkirkegården, føler hun seg iakttatt. Før timen er omme får Lucie en visshet som snur om på hele livet hennes. Det var vindstille, og månen var ikke å se. Nattetåken hadde ikke lettet og lå lavt over det store vannet nedenfor. Lucies øyne hadde for lengst vennet seg til mørket. Skyggen hun trodde hun hadde sett nede i skråningen, måtte bare ha vært innbilning. Kanskje en trestubbe. Det var ikke en bevegelse å se der nå. Med ett hørtes et dunk. Det gikk kaldt gjennom Lucie da hun skjønte at det var kisten.