Sosialantropologien er mer enn de fleste fag kjennetegnet ved sin metode: feltarbeidet. Feltarbeidet er et forsøk på å komme så nær innpå andre menneskers liv, enten de lever på Borneo eller på Dikemark, at man selv begynner å handle, føle og tenke som dem man studerer. Feltarbeidet utfordrer derfor forskeren ikke bare intellektuelt, men moralsk, psykisk og kroppslig. Likevel handler de fleste antropologiske metodebøker mest om tekniske problemer ved innsamling og tolkning av data. Slike spørsmål står også sentralt i denne boken, men her settes de inn i en videre sammenheng. Boken er bygd opp rundt sju unge antropologers skildringer av sine svært forskjellige feltarbeidsopplevelser. Med dette som utgangspunkt diskuteres sentrale spørsmål om feltarbeidets forutsetninger og konsekvenser: teoretisk, politisk, kulturhistorisk og personlig. Det legges vekt på en erfaringsnær og praktisk fremstilling. Formålet med boken er å belyse «hvordan feltarbeid gjøres»; hvordan man samler data, men også hvordan man velger seg et sted, hvor lenge man blir der, hvordan man forholder seg til konflikt og isolasjon, og hva man gjør når man kommer hjem. Finn Sivert Nielsen er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Han har to lengre feltarbeid bak seg, det første i Leningrad tidlig på 80-tallet, det andre fra San Francisco. Nielsen har i en årrekke skrevet og forelest om antropologisk teori, metode og formidling og har vært aktiv i oppbyggingen av det norske fagmiljøet innen øststatsstudier.