Ingenting er unormalt. Alt er som det skal være. Før eller senere måtte en norsk borger ta ansvar for landets fremtid og begynne å utsondre råolje av egen kropp. Før eller senere måtte noen redde universitetene fra seg selv, og danne en motstandsbevegelse blant frustrerte studenter og pensjonerte professorer. Noen måtte bestemme hvem som er kvalifisert til å regnes som voksent menneske, og hvem som ikke gjør det. Nasjonen fortjener det. Vi fortjener det. Vi bor alle i Normalia. Fortellingene handler om oss, og bulletinene er adressert til oss. Les dem grundig, hør nøye etter. Anmelderne mener: «... skildringene hans oppleves som konkrete og realistiske, mettet av både metaforisk og ironisk saft og kraft som de er, også når de tilsynelatende tar ut og blir fantastiske, fabel og parabel. Han har en frydefull stil i fortellinger om mennesker 'som vel ikke bygget landet, men i det minste ga det et strøk maling iblant'.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Jan Grue skriver en urovekkende fabelprosa med et skeptisk blikk på 'det normale'.» Espen Haavardsholm, Klassekampen