Omars siste dager er en fortettet roman om tid og minner, skildret i et lyrisk språk. 3. juli 1953 ble Andreas H. intervjuet i Fædrelandsvennen i forbindelse med en observasjon av en UFO over Soltjønn i Finsland. Femti år senere er sønnen hans Adrian i hjembygda for å besøke ham. Faren er døende og ligger på et sykehjem. Ved sengen hans og i bilen etterpå på vei til barndomshjemmet driver minnene igjennom Adrian, om karnevalet i herredshuset da han var barn, om kalven som faren drepte, om Maria og elven, og om Omar som også så UFOene oppe ved Soltjønn. Like etterpå forsvant han. Hva var det Andreas og Omar så? I dagboken han etterlot seg står det: "Dette er ikkje menneske." I Omars siste dager lever de døde videre blant de levende. Romanen beskriver et dødsrike, en underverden, der fortid og samtid glir over i hverandre, og alle ting skjer samtidig. I et lyrisk språk beskriver Gaute Heivoll Adrians reise, i tid og rom, blant mennesker og de som ikke er det. Gaute Heivoll (f. 1978) debuterte i 2002 med Liten dansende gutt, en samling fortellinger. Omars siste dager er hans første roman. Heivoll bor i Kristiansand.