Pedagogikkfaget i Norge er inne i en krise som kan minne om 1970-tallets positivismestrid. Sentralt i debatten står spørsmålet: Skal pedagogikk være et nyttefag i sosial forming av mennesker, der effektivitet og rapportering av målbare resultater i stor grad legger premissene for faget? Dagens debatt skiller seg fra positivismestriden på flere måter, men en del av de grunnleggende spørsmålene er de samme: Hvilke kunnskaper er ønskelige, og hvorfor? De som i dag forsøker å ta til motmæle mot dominerende effektivitetsdiskurser, har ikke revolusjon og omkalfatring av det bestående som mål, men protestene er like fullt fundert i alvorlige bekymringer for utviklingen i norsk skole og utdanning. Forfatterne i denne boken er opptatt av hva slags motstand som er ønskelig og mulig i dagens pedagogiske landskap. Deres motstemmer i den pågående striden om pedagogikkens retning er i stor grad inspirert av ideer utviklet av professor Øivind Haaland gjennom hans lange virke ved Høgskolen i Lillehammer