Pan (1894) var fra Hamsuns side planlagt som «en liten bok med få mennesker og megen sjel» - «en stille og rød kjærlighetshistorie» uten polemikk - der hvert kapittel skulle være som «et dikt». Bokens hovedpersoner er den tilreisende jeger løytnant Thomas Glahn og datteren til den lokale handelsmannen Mack, Edvarda. Men i tillegg til å romme nordnorske miljøskildinger og en kjærlighetshistorie, er romanen en lyrisk studie av natur og menneskesinn - hele verket «dønner av mystikk og spenning», for å sitere Hamsun selv. Denne utgaven av Pan er basert på Samlede verker 1-27 (2007-2009, ny utgave). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål. «Jeg har arbeidet tyngre med denne fordømte Edvarda enn med alle mine bøker.» Knut Hamsun om Edvarda i Pan «Pan - det er nyromantikkens evangelium. Det er en av de mest dyrebare poesier i nordisk litteratur.» Kristian Elster Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Gudbrandsdalen. I 1862 flyttet familien til Hamarøy i Nordland. Hamsun fikk sitt litterære gjennombrudd i 1888 med et fragment av det som senere skulle bli boken Sult (1890). I 1920 mottok han Nobelprisen for romanen Markens grøde (1917). Hamsuns protyske holdning under 2. verdenskrig førte ham inn i et motsetningsforhold til størstedelen av det norske folk. I 1949 utga han På gjengrodde stier, der han reflekterte over sin livsskjebne. Etter mer enn 70 år i tjeneste hos ordene døde Hamsun 19. februar 1952 på sin gård, Nørholm, ved Grimstad. Hamsundagene