Dette er en solid og sosiologisk basert oversikt over det norske billedkunstfeltet. Forfatterne betrakter kunsten som en overgripende institusjon på linje med politikk, forskning, religion og økonomi, og analyserer hvordan produksjon, formidling og bruk av kunst kommer til uttrykk gjennom bestemte sosiale, økonomiske og kulturelle mønstre. Dette er også en studie av feltets maktstrukturer og av de koder, strategier og uuttalte normer som preger kunstlandskapet. Forfatterne identifiserer hvilke mekanismer som leder til kunstnerisk anerkjennelse og avslutter boken med en liste over de hundre nåværende mest anerkjente norske kunsterne. Boken inneholder verdifull statistikk på en rekke områder som tidligere aldri har vært kvantitativt belyst - det være seg kunstneres inntekt, alder og utdannelse eller rangering av hvilke gallerier, museer og institusjoner som funger som «portvakter». Boken er skrevet for alle med interesse for billedkunst, og vil også fungere utmerket som oppslagsverk for folk som skal orientere seg innenfor kunstpolitikk, støtteordninger og utdanninger.